- bite
- 1. past tense - bit; verb
(to seize, grasp or tear (something) with the teeth or jaws: The dog bit his leg; He was bitten by a mosquito.) bite2. noun1) (an act of biting or the piece or place bitten: a bite from the apple; a mosquito bite.) bit, bitt, (insekt)stikk2) (the nibble of a fish on the end of one's line: I've been fishing for hours without a bite.) napp•- biting- bite the dustbite--------bitt--------stikkIsubst. \/baɪt\/1) bitt, stikk2) (om fiske) napp3) bit, matbit, smakebit4) jafs, tygg5) tak, grep, feste6) bitt, tannstilling7) bitende kulde8) sviende smak, sviing (om f.eks. brennevin på tungen)9) (overført) stikk, brodd, snerta bite and a sup noe å spise og drikkeput the bite on a person for money presse noen for pengerIIverb bit - bitten eller gammeldags: bit - bit) \/baɪt\/1) bite, bite i\/på• I bit my tonguejeg bet meg i tungen• that dog bitesden hunden biter2) svi, etse3) tære på4) (om hjul e.l.) ta, få tak, få feste5) (overført) bite i, tygge på, hanskes med• get something to bite onfå noe å gi seg i kast med6) bite på kroken7) (austr., hverdagslig) bomme• bite someone for smokebomme en røyk av noenbite back ta igjenbite somebody's head off bite av noen, avvise noen (overført) karnøfle noen (gi noen en ørefik), drepe noen, kaste noen på dør• he'll bite my head off if he finds outhvis han oppdager det, kommer han til å drepe megbite off bite avbite off more than one can chew ta seg vann over hodet, ta munnen for fullbite one's lip (overført) bite noe i seg bite seg i leppenbite one's tongue off bite tungen av seg• after I said that, I could have bitten my tongue offetter at jeg hadde sagt det, kunne jeg ha bitt tungen av megbite the dust (hverdagslig) bite i gresset, dø, stupebite the hand that feeds one være utakknemlig mot sin velgjører• he bit the hand that fed himhan var utakknemlig mot sin velgjøreronce bitten, twice shy brent barn skyr ildenwhat's biting (you)? eller what's eating (you)? hva er det som rir deg?, hva er det i veien med deg?
English-Norwegian dictionary. 2013.